Men slo mæ til ro med at hun sikkert kom til å vandre litt rundt der i noen dager før det begynte skje noe. I går morrest (søndag) våknet æ av at ho gikk å vandret i huset. Og alle tegn tydet på at i dag e dagen de melder sin ankomst og ventetiden er over. Spennede..... Og spennede ble det jaggu også, litt for mye etter mitt ønske....
Første valpen ble født på ettermiddagen, og nummer 2 kom ikke lenge etter. Så var det rolig en stund før de 2 neste kom. Og SÅ, ble spenningen stor og bekymringen enda større. Petite fikk store valper, de lå på nesten 500 gr alle 4. Og ho var jo diger,men æ så jo at ho hadde smalnet til. Men var usikker om hun kunne ha 1 valp igjen. Snakket med dyrlegen og vi ble ening om å se det ann litt til. Da var det 2,5 time siden den siste av de 4 var født.. Skal sies at den dyrlegen er snill, hun hadde ikke vakt, og egentlig fri periode,men hun stilte opp likevel :) Petite fikk mat og stell, og etter det roet hun seg godt. Ho e så flink å forsiktig i kassen så hun ikke legger sæ på noen. En flink mor.
Æ gikk på stua for å se FARMEN. Noe som bare varte til i pausen, da gikk æ inn for å se om det sto bra til. Da lå Petite og presset, og æ trodde neste valp var like om hjørne. Der to æ veldig feil.... Ringte snille dyrlegen kl 22.30 og fikk en sprøyte som skal forsterke riene, sånn i tilfelle æ skulle trenge det.
Kom hjem og alt hadde roet sæ IGJEN. Så æ satt den sprøyta. Ho pressa og pressa men ingen valp kom ut. Ikke kunne æ kjenne noe heller når æ kjente på ho.... Etter mye pressing og styr, så la ho sæ ned å sov. Æ benytta også sjangsen å duppe litt på senga ved siden av valpekassen.
Etter en liten time så ble ho veldig urolig, harde press rier og fortsatt ikke noe synlig valp. Vi gikk ut å trødde litt,men ingen ting... Ho pressa og pressa hardt, men til ingen nytte.
Ringte til dyrlegen som hadde vakt i nabo kommunen! (ville ikke plage hun her som hadde fri mer) Spurte hvor lenge en sånn sprøyte virket... Bare 20 min fikk æ til svar. POKKER, POKKER, POKKER da har ho en som står fast!!!!! Fikk beskjed æ måtte prøve å gå inn å kjenne etter om æ kunne kjenne noe. Og joda riktig antatt, der satt den en valp med rumpa først. Det var begynt å trekke sæ sammen bak der, så æ var redd at æ ikke skulle få ut den store valpen. Fikk tak i en fot først, og så halen. Den andre foten var ikke å kjenne. Æ trur ho Petite bare var glad for at æ ENDELIG ville hjelpe ho, så ho la sæ helt ned og hjalpt til å presse når æ dro. Og æ kan love, æ trur æ var like letta som bikkja da den var ute.
Denne valpen var død ved fødsel. Men min største bekymring var at æ eller valpen skulle skade Petite innvendig.... Huff æ like dårlig når det blir komplikasjoner.
Valpen var nesten helt tørr. Og morkaka var også nesten helt tør. Bare en sort liten fille....
Og æ var glad og sikker for at nu var ho tom..... Heldigvis så slapp vi keisersnitt... :)
Her er bildet av firkløvernt til Petite og Aiko <3 p="p">
Stakkars Petite! Så bra du kunne hjelpe henne. Nydelige valper, de er så søte :) Med bare fire valper blir det vel ingn vinner av konkurransen, eller?
SvarSlettKos dere med de små!