Historien om "Gordon Ramsey" :-)

Fredag ettermiddag så æ på facebook at noen bulldog valper i Narvik var blitt mor løs under fødselen. Tok kontakt med han som hadde satt status om disse søte små skjebnene med en trist start på livet. Kort tid etter ble det bestemt at valpene skulle komme hit for å se om vi kunne berge dem, æ og Raya. Desverre døde broren på vei hit...
Æ kjørte til Innhavet å møtte Ole - Kristian (oppdretter og eier). Å helledussan kor nydelig han var! På vei hjem hadde æ en "peptalk" med han at dette skulle vi klare! Han lå i en kasse med varmeflasker og pledd ved siden av mæ. Holdt hånda mi på han for kontakten sin del. Blek og så vidt fattet kom vi hjem her ved 21.30 tiden, da veide han 420 gr. Og æ va nesten sikker på at dette kom ikke til å gå bra. Men Raya tok i mot han med åpne armer, og sekunder etter begynte ho stelle han. Flinke Raya mor!! Ho testet han flere ganger om det var liv med å bite han forsiktig, og ingen respons... Da bet ho hardere så han hylte litt. Han våknet litt til da og æ prøvde legge han til pupp. Men for svak for å klare det. Så da var det mating som gjaldt.

Vet ikke hvor mange ganger æ melka Raya for hånd den kvelden og natta, dyttet i han noen dråper nå og da. Han fikk og druesukker vann med sprøyte. Likte ikke at han så litt uttørket ut, så æ pøste på med væske... Fikk urlitt erstatning også. Utpå natta veide æ han igjen for å sjekke om han fikk nåkka i sæ, og det hadde han.Vekta var da 425 gr. Melk og dr.vann kom ut gjennom nesen, og han tisset ganske mye. Sånn holdt vi nu på ut i de lyse timer..

Enda på lørdags morgen var æ langt fra sikker på at Ramsey ville overleve det her. Vi fortsatte som før, og utpå dagen begynte han smått å ta tunga rundt tuten på tåteflaska og suge selv. Da gikk vi over til pupp. Å "smatt" så klarte han det, og da var det gjort! Denne karen VIL klare sæ! Kvelden og natta gikk til å passe at han fikk i sæ mat via pupp. Veide han også i dag, og ikke unormalt 1 døgn etter fødsel var vekta gått ned til 412 gr. Men siden han spiste og så bedre ut, tok æ dette med knakende ro... Om natta ville æ prøve gi han litt tillegg fordi æ ikke viste om han fikk i sæ nok mat. Og æ kan love det ble reaksjon da han fikk den i munnen...hehe... Full protest med lyd, at dette var IKKE godt! Ok, da får du nok mat :-)

Søndag begynte vekta gå fint opp igjen, og Ramsey spiser og kryper rundt i lag med sine 7 søsken. Søndag kveld veide han 433 gr. I dag er han oppe i 440 gr. Så han har mat vett :-))

Satt her å tenkte på et passende navn(mens han er her) til denne skrotten. Tenkte først at han kunne jo hete "steigar" siden han blir her i Steigen ei stund,men nei det passet ikke. "Kong Sigar" (et navn her på øya),men syns heller ikke det var riktig. Hmmmm... Han blir fostret opp av en gordon setter... Gordon... Hmmm... Jah, "Gordon Ramsey" er et passende navn.

Han så vel som de andre 7 vokser godt, og æ ser forandring fra dag til dag på alle. Svart hundan begynner å få litt pels. Spesielt 1 har fått litt mer en de andre. Å det er jo sååå søtt. Ei tispe er aktiv oppi der og vil prøve gå på beinan allerede. Gleder oss til fortsettelsen!